http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/06/02/467930.html
Myndighetene krever ikke inn skatt, men "skatt". Regnskapene ettergås ikke, de "ettergås". Legg også merke til at "Den venezuelanske presidenten har fått stadig større makt, og kontrollerer i praksis det statlige oljeselskapet alene" (min kursiv).
Takk til db.no for en informativ og utfyllende artikkel.
Hvem må jeg bestikke for å få vite hva som egentlig skjer i Venezuela?
20 kommentarer In " Propaganda? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 30th 2006 at 8:50 am
Ja, hvem må man bestikke?
Det er klart at det pågår en kampanje i vestlig media mot Hugo Chavez, en folkevalgt som tør å gjøre noe med fattigdomsproblemet, i motsetning til vestlige ledere som bare prater om det. og for det må han vekk.
Dagbladet er uansett en avis man bør være obs på. Det er verdt å merke seg blant annet Astrid Melands artikler, som er et sammensurium av historieforfalskning, ekstremt høyrevridde holdninger, personhets av vestlig-kritiske journalister og særdeles tendensiøse tekster. Sammen med Helge Øgrim som har ditto egenskaper leder de redaksjonen for Dagbladet.no.
For en tid tilbake fikk Petter Nome sparken fra NRK fordi han var mot krigen. Den offisielle begrunnelsen da var at man ikke kunne ha ansatte i media med en agenda. Personlig så tror jeg ikke noe på illusjonen om det objektive media. Den er jo i seg selv urimelig. Den forutsetter at man tror på politisk sterile samfunnsengasjerte redaksjoner. Er ikke mange selvmotsigelser som er større. I stedet for å prøve å holde liv i løgnen er det bedre at agendaen til redaksjonen er kjent. Som f. eks Dagbladet, som hevder å være en liberal og samfunnskritisk avis, men som på nett ledes av totalitære holdninger og svært tendensiøs dekning. Foretrekker å vite hva jeg leser.
Nå var jo ikke problemet for NRK at Petter Nome hadde meninger, men at han hadde feil meninger. Dette ble jo bekreftet da NRK nektet å sende dokumentaren “Et lite stykke Norge” av Erling Borgen.
men tilbake til venezuela. PÅ linken under kan du finne positive nyheter angående venezuela. Det er kanskje ikke objektivt det heller, men det balanserer i det minste all den negative dekningen. De har dessuten en del statistikk og reellt grunnlag for sine påstander, i motsetning til det du får lest i dagbladet, som kun er tomme påstander.
http://www.venezuelanalysis.com
Anbefaler også dokumentaren “the revolution will not be televised”, som du kan finne på chomskytorrents.
Google vidoe skal ha noe interessant også. Søk på “Venezuela bolivariana”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 30th 2006 at 9:48 am
Er det virkelig deg, Morten?
Jeg har tidligere skrevet om “objektiv journalistikk”, og jeg mener jeg har godt grunnlag for å hevde at dette er en utopi (like utopisk som det “objektive menneske”). Man kan ikke danne seg et realistisk verdensbilde så lenge man tviholder på illusjonen om det objektive.
Takk for tips om hvor jeg kan finne alternativ informasjon om Venezuela, det behøves.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 30th 2006 at 12:41 pm
Det er nok meg ja
Savner å høre fra deg, men du er jo nesten aldri online. Men har fått fyrt opp den bærbare nå, og på den hadde jeg en link til bloggen din.
Har ikke sett det du har skrevet om objektiv journalistikk, dessverre, men skal ta en titt så fort jeg får tid. Det er vel noe av det som interesser meg mest. Jeg blir litt oppgitt over alle de som går rundt og tror at alt bortsett fra Klassekampen er objektive medier. Forskjellen på klassekampen og øvrig norsk media er at Klassekampen er åpen om sin agenda. Det står øverst på forsiden, det står i vedtektene og det er ingen hemmelighet for noe at Klassekampen ønsker å være venstresidens avis og gi en venstreorientert dekning av nyhetsbilde.
Tv2 har en opplagt FrP/neokonservativ/markedsliberalistisk holdning. Ditte for VG. Aftenposten har ingen problemer med å se fornuften i Høyres politiske synspunkter, i Dagbladet jobber det journalister som Astrid Meland og Helge Øgrim, to blåblogger som da dagbladet skulle kåre norges beste blogg fant ut at en blåblogg selvsagt måtte være den beste. Se forøvrig Astrid Melands artikkel angående Vietnamkrigen, og Dagbladets rørende dekning av en Cubaner som hadde lyst til å tjene mer penger.
Og i NRK får du sparken hvis du er åpent mot USA sin ulovlige og tragiske krig i Irak, og skulle du lage en dokumentar som tar opp kritikkverdige forhold ved norsk næringsliv så blir den boikottet.
Alle disse later som om de er objektive, men de har alle en veldig tydelig politisk profil. Prøv å finn systemkritikk av vesten, privatisering og markedsøkonomi i noen av disse.
Selvsagt er den objektive presse en illusjon. Som sagt, det bygger på motsigelsen om apolitiske samfunnsengasjerte skribenter. Noe slikt finnes ikke.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 30th 2006 at 3:25 pm
Skal prøve å bli flinkere til å være online om kveldene.
Jeg skrev om “nøytral journalistikk” her:
http://www.vgb.no/491...
Det er vel ett av innleggene jeg er mest fornøyd med, egentlig. Jeg synes poenget er ganske morsomt; bias er en forutsetning for å klage over medias manglende objektivitet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 30th 2006 at 5:01 pm
hmm ja, myten om de venstreorienterte journalistene. Hvor kommer den fra?
Den kommer fra høyreorienterte tenketanker i USA. Ved å få publikum til å tro at det de hører fra media er venstreorientert vil man få dem til å legge seg litt til høyre for det journalistene sier. Uansett hva de måtte si.
Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at journalister i Norge er venstrevridde. Noen slik undersøkelse er så vidt jeg vet ikke gjort. Fra USA har man imidlertid at de fleste journalister har høy utdannelse. Kombinasjonen av høy utdannelse og liberale holdninger er typisk i det meste av verden, og USA er ikke noe unntak. Journalistene er det man i usa kaller “liberals”, som også er “venstresiden” i amerikansk politikk. Dette forsøker blåbloggerne i norge å adoptere.
Men liberals i USA er vel hva vi i Norge kalle høyrevelgere. De er ikke nødvendigvis venstreorienterte.
Videre
, hvem klager over venstreorienterte journalister? Det er typisk de ekstremt høyrevridde. De nykonservative “usa og israel gjør aldri noe galt”-folkene”. Dette er ekstreme høyreorienterte mennesker, og selvsagt, for dem er nesten alle venstreorienterte, i den forstand at de er til venstre for dem.
For en tid tilbake så hadde Kristin Clemet en artikkel i Morgenbladet som het “problemdefinisjonsprivilegi
et”, der hun påstår at det er venstresiden som bestemmer dagsorden og avgjør hva som er problemer og hva som ikke er. Det er totalt uredelig, men har som sagt sammenheng med høyreorienterte tenketanker i USA, og den norske høyreorienterte tenketanken Civitas i Norge.
Når vi tenker etter, hvem definerer problemene i Norge? For eksempel, hvorfor er alternativene “litt privatisering” eller “masse privatisering”, og ikke “nasjonalisering”, som er venstresidens agenda?
Hvem har bestemt at markedsøkonomi = demokrati? Hvertfall ikke venstresiden.
Hvem har bestemt at USA kjemper for frihet og demokrati, og alle beviser på noe annet er kun uheldige forhold? Hvertfall ikke venstresiden.
Hvilke områder av den politiske debatten styres etter venstresidens premisser? Nevn ett punkt?
Fakta er at det er høyresiden som sitter med problemdefineringsprivilegie
t. Diskusjonen omkring markedsøkonomiens fortreffelighet er avsluttet, og de eneste alternativene er mer privatisering eller mye mer privatisering.
Videre, gitt at journalistene faktisk var venstreorienterte: er det journalistene som bestemmer hva som skal bli publisert? Var det Erling Borgen eller Høyres John G Bernander som bestemte at borgens kritikk av norsk næringslivs etiske normer, eller snarere “mangel av”, ikke skulle kringkastes.
Det er selvsagt redøkterene, og i neste forstand eierne, som bestemmer hva som skal publiseres.
Se på den noe forvirrede argumentasjonsmetoden som brukes. I vanlig presse er det visst et problem at journalistene er venstrevridde, mens redaktørenes og eiernes posisjoner ikke diskuteres. Men i klassekampen, å ja, der er det selvsagt redaktøren og eierne som har det siste ordet. Det er en inkonsekvens i bruken av argumenter. Det er litt som når venezuelansk presse klager over at de ikke får skrive hva de vil. påstanden avslører sin egen løgn
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 30th 2006 at 8:43 pm
Fra mitt ståsted fremstår det også som absurd at media generelt er venstreorientert, men dette er jo helt relativt til hvor en selv er plassert i det politiske landskapet. Hvis man kan si noe generelt om media overhodet, så må de jo befinne seg til venstre for noe, til høyre for noe annet. Fra en RVers perspektiv vil alltid media gi inntrykk av å være høyreorientert, mens fra en FrPers synspunkt vil media alltid fortone seg som venstreorientert.
Samtidig vil alle RVere lett se at media ikke står til høyre for FrP, og FrPerne må nødvendigvis si seg enig i at media ikke står til venstre for RV. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å finne en skala for å måle medias bias som både RVere, FrPere og alle i mellom kan enes om. Jeg tror nei, og derfor mener jeg det vitner om total mangel på innsikt å overhode snakke om hvorvidt media er venstrevridd eller høyrevridd. Vi må _først_ bli enige om en referanseramme, en målestokk.
Du har helt rett i at det _du_ (og jeg) kaller venstresiden på ingen måte har noe problemformuleringsprivilegi
um, men så må du ta høyde for at Clemet på ingen måte bruker ordet på samme måte som deg. Jeg har lest samtlige av Clemets kronikker i Morgenbladet, og jeg har ingen illusjoner om at hun snakker et språk som engang er nært beslektet med mitt eget. For meg gir Lorem Ipsum mer mening enn kronikkene hennes.
Poenget ditt vedrørende redaktører vs. journalister er godt, og det skal jeg merke meg. Skjønt, jeg tar meg ikke lenger tid til å diskutere med folk som er så primitive at de tror Bernander er likegyldig til hva som sendes på NRK, mens Braanen detaljstyrer sine undersjotter med Stalins klamme hånd.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 8:10 am
Enig i mye av det du skriver her, men jeg deler ikke ditt syn om at det er meningsløst å snakke om høyrevridd eller venstrevridd media. Det er riktig som du sier at media stort sett vil stå til høyre eller venstre for noe, avhengig av hvem som ser, og at en RVer oftere vil føle at media står til høyre for seg enn en arbeiderpartivelger. Og omvendt på høyresiden.
Men det går likevel an å snakke om høyrevridd eller venstrevridd media. Du nevner referanseramme. Her er en referanseramme som kan brukes: Hvor står media i forhold til markedsøkonomi vs planøkonomi? Hvor står media i forhold til privatisering vs aktiv stat?
Hvis du evaluerer disse så har du en bra referanseramme for hvilket økonomisk system media fronter. og i norge er det ingen tvil om at hovedtyngden av media er høyreorientert. De prediker et markedsliberalistisk evangelium, noe som gjør det objektivt riktig å si at media gir en høyreorientert dekning.
Nå var denne referanserammen myntet på økonomi, siden det først og fremst er økonomiske ideologier som definerer høyre og venstresiden.
Men vi kan også bruke andre referanserammer. For eksempel er Bush og Olmert objektivt sett krigsforbrytere og leder land som FN kan innføre strenge sanksjoner mot og kreve utlevering av de to. Dette er objektivt da de har forbrutt seg mot FN charteret og internasjonale lover, en referanseramme alle bortsett fra ekstreme USA/israel-patrioter aksepterer.
Men hva gjør media angående det? Hvilke valg har Bush vunnet som gjør at media kan kalle han president mens Hugo Chavez en diktator? Hvordan kan det være en etablert sannhet i media at Syria og Iran, USAs fiender, er kjeltringer, mens USA forsøker å spre demokrati og frihet, en påstand som det aldri har eksistert grunnlag for, bare en masse forhold som viser det motsatte?
Er ikke dette et bevis på høyreorientert bias?
Vi kan jo også bruke argumentene til de som kaller media for venstrevridd som referanseramme. For dem så er det f eks et bevis at media er venstrevridd fordi de viser bilder av døde palestinere. Men er det egentlig et venstrevridd syn å vise alle israels ofre?
Enda en referanseramme som kan brukes angående medias bias er følgende:
I hvilke samfunn avviker medias dekning fra den politikken som i hovedsak føres i landet? I hvilke land finnes det media som øver systemkritikk ovenfor eget land eller diskuterer eget lands verdier?
Eneste landet der media ikke samsvarer med landets politikk som jeg kjenner til er Venezuela. Et land der media er såpass under venstreorientert kontroll at det spyr ut hat mot venstresiden døgnet rundt.
Nå pensler jeg fra venstre/høyre-debatten til spørsmålet om det frie media, så jeg stopper her for ikke å bli for offtopic i dette innlegget.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 10:40 am
For all del, jeg er enig i dine vurderinger, men en forutsetning for dette er at vi snakker samme språk. Du tilbyr flere referanserammer for vurdering av medias bias, men disse referanserammene er ikke i seg selv objektive. Derfor kan heller ikke konklusjonen være objektiv, uten at man først aksepterer premissene. (Jeg er enig i at definisjonen av krigsforbrytelser er tilnærmet universell, men hvorvidt media bør vektlegge de fakta som tilsier at Bush/Olmert er krigsforbrytere, eller om krigsforbrytelser overhode er nyhetsverdige, er ikke noe som kan være gjenstand for objektiv vurdering.)
Jeg mener vi bør ha en utilitaristisk tilnærming til språket; vi bør gi ordene vi bruker slike meninger at vi kan uttrykke en størst mulig rikdom av idéer. Dessverre opplever jeg at veldig mange ikke er istand til å bruke språket på en måte som gjør det mulig for meg å uttrykke mitt standpunkt. Her kan jeg nevne i fleng: anarkisme betyr nå kaos, kommunisme betyr stalinisme, sosialisme betyr alt til venstre for Høyres ideologi, venstreorientert betyr å bare være for mer privatisering (ikke MYE mer privatisering), kollektivisme betyr despotisme, solidaritet betyr lavere skatter, liberalisme betyr markedsfundamentalisme, frihet betyr fri kapitalisme. Når nyansene forsvinner fra språket, da forsvinner nyansene fra politikken også.
Selv om jeg mener vi har god grunn til å bevare et nyansert vokabular, er jeg prisgitt flertallet, fordi språk er en offentlig greie. Jeg kan ikke dikterere språket, og det kan ikke du heller. Derfor er det ikke “objektivt sant” at media er høyreorientert. Det er _kun_ sant under forutsetning om at man bruker ordene på samme måte som deg.
Du må forstå, uansett hvor “objektivt” rett du mener du har, at for en person på motsatt side av det politiske spekteret er du uforståelig. Du kunne likegjerne snakket kinesisk eller swahili når du forsøker å plassere det politiske sentrum midt mellom markedsøkonomi og planøkonomi. Realiteten er at planøkonomi, for de fleste, er et ord med konnotasjoner til Stalin og Mao; en uhyrlig tanke. Hvem i alle dager vil finne på å plassere “sentrum” midt mellom det akseptable og det uhyrlige? Ville du gjort det?
Våkn opp og hør hornmusikken: Du lever ikke i samme univers som de fleste du ser rundt deg i samfunnet. Du er en marsboer, og Kristin Clemet er jordens beskytter mot angrep fra andre planeter.
So much for objectivity.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 11:57 am
mer svar til #7:
- – - – - – - –
“Men hva gjør media angående det? Hvilke valg har Bush vunnet som gjør at media kan kalle han president mens Hugo Chavez en diktator? Hvordan kan det være en etablert sannhet i media at Syria og Iran, USAs fiender, er kjeltringer, mens USA forsøker å spre demokrati og frihet, en påstand som det aldri har eksistert grunnlag for, bare en masse forhold som viser det motsatte?
Er ikke dette et bevis på høyreorientert bias?”
- – - – - – - –
Svaret på det siste spørsmålet er “ja”, når det er jeg som svarer. Men jeg mener likevel at høyre/venstre-merkelapper er irrelevant her. Du når mye lenger ved å styre unna slike begreper og heller fokusere på misforholdet mellom medias bilde og virkeligheten.
Ingen som har lest Killing Hope vil finne på å tro at USA er demokratiets velgjører. Hvem bryr seg om det er venstresiden eller høyresiden som profitterer på at folk har et feilaktig bilde av virkeligheten? Det vesentlige er hva som er _realitet_, og hvordan media speiler denne.
Det jeg prøver å si, er at du må styre under språkradaren til dem du kommuniserer med. Når noen prater til meg om “venstresiden” ditt og “høyresiden” datt så mister jeg interessen glatt. Ikke bare skal jeg forstå resonnementet til den jeg snakker med, men jeg må i tillegg forsøke å forstå hva man mener med disse tåpelige uttrykkene. Jeg orker ikke finne opp språket på nytt hver eneste gang jeg skal ta en diskusjon.
Bottom line:
Med det samme du tar ordet “høyresiden” eller “høyreorientert” i din munn, har du effektivt sikret at du utelukkende vil tale til egen menighet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 8:03 pm
Du skrev:
“Jeg mener vi bør ha en utilitaristisk tilnærming til språket; vi bør gi ordene vi bruker slike meninger at vi kan uttrykke en størst mulig rikdom av idéer. Dessverre opplever jeg at veldig mange ikke er istand til å bruke språket på en måte som gjør det mulig for meg å uttrykke mitt standpunkt. Her kan jeg nevne i fleng: anarkisme betyr nå kaos, kommunisme betyr stalinisme, sosialisme betyr alt til venstre for Høyres ideologi, venstreorientert betyr å bare være for mer privatisering (ikke MYE mer privatisering), kollektivisme betyr despotisme, solidaritet betyr lavere skatter, liberalisme betyr markedsfundamentalisme, frihet betyr fri kapitalisme. Når nyansene forsvinner fra språket, da forsvinner nyansene fra politikken også.”
Nå har du allerede bevist poenget mitt: Media er høyreorientert og høyresiden har problemdefineringsprivilegie
t. Alle de sammenhengene du viser til så har venstreorientert blitt forsøkt linket med negative ting, så som stalin og despoti, mens alle positive ting, så som frihet og liberale holdninger blir linket til kapitalisme. Språket som brukes er følgelig til fordel for høyresiden, og etablere et slikt språk ville vært umulig uten kontroll med media.
Inkludert har du også noe som viser hvilken innfallsvinkel vi har til debatten. Hvis media mener “litt privatisering” er “venstreorientert”, fra hvilket ståsted har da media gjort en observasjon? På hvilken side av politikeren som ønsker litt privatisering står media?
Referanserammene jeg nevner er objektive, da de tar utgangspunkt i forhold som alle kan være enige. Alle er enige om at markedsliberalisme er høyreorientert mens planøkonomi er noe venstresiden kjemper for. Selvsagt med en lang rekke nyanser i mellom. Helt nøyaktig hvor sentrum er i graden av planøkonomi/markedsstyring kan diskuteres, men venstreaksen beveger seg i retning av økende grad av planøkonomi, og høyresiden beveger seg i retning av økende grad av markedsliberalisme.
Følgelig er alle enige om at en pådriver for mer markedsliberalisering er høyreorientert, mens pådrivere for økt statlig økonomisk virksomhet er venstreorientert. Dette er objektivt fordi dette er noe alle langs aksen er enige om.
Referansereammen er derfor noe som kan brukes til en seriøs vurdering. Selvsagt vil folks relative posisjon på aksen i forhold til media påvirke hvorvidt de finner media venstreorientert eller høyreorientert, men objektivt så er det altså slik at media ligger på et bestemt sted på aksen. Med media så mener jeg da selvsagt tyngdepunktet av medias dekning, ikke at alle medier står for det samme.
Hvis det hjelper littså kan vi si at hvis mennesker på et objektivt grunnlag kan kalles høyre- eller venstrevridde kan media betraktes likt.
Nå, hvor ligger media på aksen? Er media en pådriver for økt statlig økonomisk virksomhet eller økt markedsliberalisering? For å gjøre det enkelt så kan man se på at samtlige aviser og tv-kanaler på riksdekkende basis, unntatt klassekampen, er for EU, og med det markedsliberalisering.
Morgenbladet hadde i sommer en interessant artikkel, der de så på opplag til norsk dagspresse, og hvor de stod politisk, for å vurdere norsk presses ståsted utifra opplag. Avisene på høyresiden hadde et opplagg på ca 1 000 000, mens avisene på venstresiden hadde et opplagg på ca 50 000. Det skulle være et 100:5 forhold, eller at en tilfeldig leser vil i 1 av 20 tilfeller bli utsatt for venstreorientert påvirkning når han leser norske aviser.
Når vi snakker om språk, legg også merke til at media ofte snakker om planøkonomi ikke som en økonomi der man planlegger den økonomiske virksomheten, men det litt uheldig kligende “kommandoøkonomi”. Det er i grunn liten plass til å rope ut kommandoer i en planøkonomi. Du kan jo for eksempel prøve å se hvordan det fungerer å kommandere om en kommunes reguleringsplan. You’re in for a ride.
Planøkonomi kan mer logisk kalles for demokratisk økonomi, da økonomien i dette tilfellet er underlagt styringen av folkevalgte organer, mens markedsliberalismen langt mer styres på “whim”, og derfor lettere kan beskrives som en kommandoøkonomi.
“Svaret på det siste spørsmålet er “ja”, når det er jeg som svarer. Men jeg mener likevel at høyre/venstre-merkelapper er irrelevant her. Du når mye lenger ved å styre unna slike begreper og heller fokusere på misforholdet mellom medias bilde og virkeligheten.”
Jeg prøver å unngå bruken av “tags” i diskusjoner fordi det kludrer til hele diskusjonen. Når du har en merkelapp i panna har folk en tendens til å være mer opptatt av lappen enn hva du faktisk sier. Men per i dag så er det slik at det offentlige rom er under kraftig angrep fra høyresiden, som forsøker å brennemerke media som venstreorientert. Dermed får du en diskusjon der man må svare med å bruke disse merkelappene. hvordan er det mulig å kalle media venstreorientert når selv språket media bruker tjener høyresidens agenda?
Er enig i det du skriver om at man vil tale til egen menighet, men hvordan mener du man skal svare på den pågående kampanjen om å merke media som venstreorientert uten å diskutere uttrykkene?
På hvilket punkt i min referanseramme som jeg har beskrevet over tar jeg utgangspunkt i en subjektiv fortolkning som et premiss for resonnementet?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 10:45 pm
#10 Morten
- – - – - – - – -
Alle de sammenhengene du viser til så har venstreorientert blitt forsøkt linket med negative ting, så som stalin og despoti, mens alle positive ting, så som frihet og liberale holdninger blir linket til kapitalisme. Språket som brukes er følgelig til fordel for høyresiden, og etablere et slikt språk ville vært umulig uten kontroll med media.
- – - – - – - – -
Ja, jeg har da ikke sagt at jeg er uenig i at media er høyreorientert. Jeg stiller bare spørsmål ved hvorvidt vi kan kalle det objektivt. Hvis jeg var en høyremann ville jeg sagt at ‘Dette er ikke å forandre språket, dette er å konstatere kjennsgjerninger. Markedsliberalisme _er_ hva jeg kaller frihet. Å si noe annet viser bare at du har en venstreorientert bias.’
- – - – - – - – -
Er enig i det du skriver om at man vil tale til egen menighet, men hvordan mener du man skal svare på den pågående kampanjen om å merke media som venstreorientert uten å diskutere uttrykkene?
- – - – - – - – -
Jeg vet ikke. Vi må gjerne diskutere uttrykkene. Det jeg motsetter meg er å bruke dem uten å definere dem først, fordi de er så diffuse. Dessverre er dette regelen, snarere enn unntaket.
Jeg er anlagt slik at jeg søker sannhet og innsikt, og hvis debatten reduseres til en propagandakamp hvor det gjelder å skrike høyest, da tror jeg heller jeg går og drukner meg i nærmeste elv sammen med Hank Williams.
- – - – - – - – -
På hvilket punkt i min referanseramme som jeg har beskrevet over tar jeg utgangspunkt i en subjektiv fortolkning som et premiss for resonnementet?
- – - – - – - – -
Jeg tror jeg har hengt meg opp i at språket er subjektivt, og jeg tror at dette egentlig er irrelevant fordi det er altomfattende.
Alle premisser er jo på en eller annen måte diskutable. Det blir som i Carrolls “What The Tortoise Said To Achilles.” På ett eller annet tidspunkt må man bare anta at noe er universelt, og da er jeg enig med deg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 7:20 am
————–
Ja, jeg har da ikke sagt at jeg er uenig i at media er høyreorientert. Jeg stiller bare spørsmål ved hvorvidt vi kan kalle det objektivt. Hvis jeg var en høyremann ville jeg sagt at ‘Dette er ikke å forandre språket, dette er å konstatere kjennsgjerninger. Markedsliberalisme _er_ hva jeg kaller frihet. Å si noe annet viser bare at du har en venstreorientert bias.’
———————
Poenget står fortsatt, media kringkaster det den høyreorienterte mener er riktig. Ergo er media i en slik situasjon høyreorientert. For den høyrevridde er det kanskje selvfølgeligheter, men det er hans selvfølgeligheter han blir fortalt og da er media på hans linje.
——————
Jeg vet ikke. Vi må gjerne diskutere uttrykkene. Det jeg motsetter meg er å bruke dem uten å definere dem først, fordi de er så diffuse. Dessverre er dette regelen, snarere enn unntaket.
Jeg er anlagt slik at jeg søker sannhet og innsikt, og hvis debatten reduseres til en propagandakamp hvor det gjelder å skrike høyest, da tror jeg heller jeg går og drukner meg i nærmeste elv sammen med Hank Williams.
———————–
Har lagt fram en rekke premisser jeg mener kan brukes til å avgjøre hva som er høyreorientert og venstreorientert. Jeg diskuterer gjerne disse, evt andre premisser.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 9:25 am
- – - – - – - – - –
Poenget står fortsatt, media kringkaster det den høyreorienterte mener er riktig. Ergo er media i en slik situasjon høyreorientert. For den høyrevridde er det kanskje selvfølgeligheter, men det er hans selvfølgeligheter han blir fortalt og da er media på hans linje.
- – - – - – - – - –
Granted.
- – - – - – - – - –
Har lagt fram en rekke premisser jeg mener kan brukes til å avgjøre hva som er høyreorientert og venstreorientert. Jeg diskuterer gjerne disse, evt andre premisser.
- – - – - – - – - –
Ja, men vi trenger ikke diskutere dem. Vi er enige.
En siste krampetrekning av tvil:
På hvilket grunnlag kan vi hevde at media faktisk forfekter markedsliberalisme etc.? Har vi sett undersøkelser som bekrefter dette, eller er det din og min observasjon?
Poenget mitt er som følger; vi mennesker har en tendens til å bekrefte våre hypoteser kontinuerlig, men sjelden registrerer vi fakta som motstrider dem.
Et eksempel er myten om ammetåken. Man får ofte høre at mødre med spedbarn blir glemske og distré. Mødre som har hørt dette bekrefter myten for seg selv hver eneste gang de glemmer noe, og skaper dermed en illusjon om at det er sant. Man har ikke klart å vitenskapelig påvise noen signifikant forskjell mellom hukommelsen til kvinner med og uten spedbarn.
Hver gang jeg leser en artikkel med tydelig høyre-bias, vil jeg ikke da bekrefte for meg selv at media er høyreorientert? Og når jeg leser en artikkel som er tydelig preget av venstreholdninger, vil jeg ikke da bare trekke på skuldrene og glemme den?
Jeg kjenner godt til undersøkelser som viser at dekningen av utenrikspolitikk i mainstream-media i USA er helt på bærtur, men er dette like tydelig i Norge? (Jeg er fortsatt av den oppfatning at media generelt er høyreorientert, men hvilke “objektive” observasjoner taler i min favør?)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 11:48 am
Du har et veldig godt poeng der, og det er sikkert noe som kan diskuteres en del.
Jeg tyr gjerne til eksempler her:
For en tid tilbake hadde “god morgen norge” på tv2 stadig en gjest som het Torbjørn Røe Isaksen, som tv2 frontet som de unges talsmenn. Hvem er Røe Isaksen og hvem utnevnte han til norsk ungdoms stemme? Eneste jeg vet er at han er leder for Unge Høyre. Hvorfor valgte TV2 ut Unge Høyre lederen, som de stilte en rekke ukritiske spørsmål om samfunn og politikk til?
Se på TV2 sine debattprogrammer og gjestelisten. FrP er kraftig overreprsentert.
Ellers så er det bare å lese gjennom pressen. Så nær som alle bruker språket som vi har vært innom tidligere, der høyresidens poltiske mål linkes til frihet og demokrati, mens venstresidens linkes til Stalin og despoti. Det forteller jo ganske mye om hvor media i all hovedsak står.
Erling Borgens dokumentar ble nektet vist på NRK og Petter Nome fikk sparken fordi han mente at USAs krig mot Irak var ulovlig. Si meg, hvorfor omtales aldri krigen som ulovlig i media? Objektivt sett så er den det. Media har til nå ikke tatt ordet “krigsforbrytelser” i sin munn angående USAs og Israels krigføring de siste årene. Hvorfor velger de å ikke gjøre det, mens de gjør det jevnlig om f. eks Saddam Hussein eller Milosevic? FN kaller krigsforbrytelsene for krigsforbrytelser, gitt en nøytral linje ville media også gjort det.
Vi kan også ta den sittende regjeringen vs den forrige. Den sittende er under konstante angrep fra media for alt mulig rart. Særlig er media opptatt av å avsløre såkalte “brutte valgløfter”, etter at regjeringen har fullført bare 1/4 av sin mandatperiode. Enten forstår de ikke det politiske systemet vi har, noe de forsåvidt ikke gjør, eller så er de ute etter å motarbeide regjeringen ut i fra egen politisk agenda. Den forrige regjeringen fikk sitte uten noe særlig kritikk. Selv ikke da regjeringen førte hele folket bak lyset ved å sende våpen og utstyr til Irak krigen.
Man ser det særlig godt når det gjelder utenriksdekningen. Ta for eksempel “orangerevolusjonen” i Ukraina. Det er liten tvil om at media støttet Jusjtsjenko. Men ble vi noen gang fortalt hva han stod for? Vi ble utelukkende fortalt at han var snill og motstanderen var slem. Når alt kom til alt så viser det seg at Justsjenko er markedsliberalist, mens Janukovitsj har sterkere bånd til fagbevegelsen. Sist valg i Ukraina vant Janukovitsj, men ut i fra dekningen vi har fått om Ukraina så skjønner ikke folk hvordan dette kunne skje. For vi ble jo fortalt at Janukovitsj ikke hadde noen støtte i folket.
Men vi kan også gå tilbake til utgangspunktet for denne tråden. venezuela. Hvorfor er norsk media så negativ til Venezuela, der deres kolleger kan skrive og si nøyaktig hva de vil uten risiko, mens de gir en positiv vinkling på Colombias president, hovedfinansiør av landets fremste dødsskvadron og president i landet der nest flest journalister blir drept per år, på verdensbasis. (kun slått av Irak)? Er det tilfeldig at det er den venstreorienterte presidenten som blir rakket ned på og den høyreorienterte som får støtte?
En annen ting: Den viktigste kilden til informasjon om samfunn og politikk er i dag media. Gitt venstrevridd/nøytral presse, hvordan har det seg at så få egentlig vet noe mer om venstresiden enn at de står for mer skatt og avgifter? Hvorfor kjenner nesten ingen til argumenter for nasjonaliseringer og en aktiv stat i økonomien?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 3:01 pm
- – - – - – - –
Sist valg i Ukraina vant Janukovitsj, men ut i fra dekningen vi har fått om Ukraina så skjønner ikke folk hvordan dette kunne skje. For vi ble jo fortalt at Janukovitsj ikke hadde noen støtte i folket.
- – - – - – - -
Ja, dette er akkurat slik jeg reagerte da jeg leste at Janukovitsj hadde gjort det bra. Skremmende..
Er det mulig å få tak i Borgens dokumentar noe sted?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 10:34 pm
Tror nesten du må ta kontakt med Erling Borgen selv forå sjekke ut det. Vet ikke om noe sted å laste den ned.
Legg forøvrig merke til, om du søker via google, at den øverste av treffen er til Astrid Melands uredelige framstilling av dokumentaren. Som kjent rangerer google funnene etter antall linker som peker til de forskjellige funnene. Blåbloggerne har klart å få makkverket av en anmeldelse fra Astrid Meland på toppen. Anbefaler forøvrig å lese hennes anmeldelse, for å se hvor høyrevridd det går an å bli, og hvor uredelig det er mulig å bli.
“anmeldelsen”
aka personhets av meningsavvikere:
http://www.dagbladet….
for å skaffe dokumentaren:
http://www.erlingborg...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 11:11 pm
Siden jeg likevel har litt tid, her er en gjennomgang av hvorfor jeg mener Astrid Melands “anmeldelse” er uredelig:
Del 1
———————
Be
driften skal også ha vedlikeholdt forskjellig type utstyr som brukes til vanntortur og lydtortur.
Nettopp her krasjlander Borgen. Han ble nok blindet av de dinglende øredobbene til aktivisten han intervjuet fra Forum for utvikling og miljø. De rister ivrig og hun smiler når hun forteller om det norske selskapets medvirkning til tortur. Men kvinnen sitter ikke på noen bombe. Tvert om forteller hun om toalettene som Aker Kværner har vært med å installere. Og at noen fanger, i tillegg til å bruke dem som konvensjonelle toalett, også har fått slått hodene sine mot dem.
Doer er ikke torturinstrumenter av den grunn. Debatten om Guantanamo og Aker Kværners deltakelse i oppbygningen av fengselet, fortjener tv-tid. Men å hevde at et selskap bidrar til strømtortur ved å sette opp strømforsyningen til fengselet, blir like søkt som å påstå at Porsgrund Porselen har skapt mishandlere fordi menn har banket kona på toalettet.
—————–
At doer ikke produseres for bruk til tortur er greit nok, men Guantanamo var og er et kjent tortursenter. Og bruk av toaletter til tortur er også vanlig. Aker Kværner burde ha visst at det var reellt at toalettene kunne bli brukt til tortur. De valgte likevel pengene.
Ditto for strømforsyningen. Bruk av elektrisk strøm til tortur er for torturisten hva blanding av mel og vann er for bakeren, rutinearbeid. Dette er også noe de norske bedriftene må ha visst, eller burde ha visst. Og Astrid meland vet det.
Eksempelet hennes med at det blir som å anklage Persgrunn Porselen for tortur fordi menn av og til banker opp kona på badet er ikke bare søkt, det er komplett uredelig. i motsetning til å sette opp toaletter i en ulovlig fangeleir for fanger der fengselets eier nekter å annerkjenne at disse fangene har noen som helst rettigheter what so ever og røde kors og amnesty international er nektet adgang er ikke på noen som helst måte sammenlignbart å installere toaletter i norske hjem. Den vanlige toalettbruker i en bolig bruker ikke toalett til å simulere drukning av folk. I et fengsel for politiske fanger derimot, er det en helt annen bruk av toalettet man kan regne med.
——————-
Borgens budskap er at Norge skulle boikottet enhver form for leveranse til Guantanamo. Når Kværner deltok, blir de medskyldige i alt som foregår der. Men Borgen fanges av fristelsen til å lage en kobling som bare virker tåpelig.
At media på forhånd har tatt påstandene for god fisk, og slått fast at Aker Kværner leverer torturinstrumenter, når det i realiteten er snakk om strøm, vann, toaletter og annen logistikk, er hinsides når man ser filmen.
——————-
—
Enda en gang uredelighet fra melands side. Selvsagt har du ansvar for torturen når du setter opp de systemer som skal til for at et tortursenter skal ha de funksjonene det trenger. For å dra en bedre parallell: Om Astrid melands resonnement er akseptabelt kan man også si at de som bygde jernbanen inn til auschwitz ikke har noe ansvar. Ei heller de som bygde ovnene til å brenne jøder med, eller dusjanleggene som ble brukt til å gasse jøder.
Det artige er, for å komme inn på dobbeltmoral, er at Astrid Meland ikke har noe problem med å se logikken i at det ikke skulle være lov å selge kuvøser til Irak under Saddam Hussein. De kunne jo demonteres, plukkes fra hverandre og så bruke enkeltkomponenter til våpen må vite!!
—————–
Filmen fremstår som uferdig. Den er langdryg og tværes ut i alle retninger, mens Borgen trekker i halmstråene sine. Regissøren har meldt seg på kryssklippings-VM, med særlig fokus på istykkerbombede barn og Hellfire-missiler. I sin sedvanlige, andpustne form, snakker han refsende om «beryktede» forhold utrettelig, i en film som ellers ser ut til å være laget i 1995. Det er et mysterium hvor han har gravd fram retro-grepene. Er denne sendrektige filmen tilrettelagt for folk med lesevansker?
——————
Fin liten tirade det der. kun usaklig hets, ikke ett eneste argument. Faktisk er filmen ganske konsis, noe du merker når du ser den.
—————–
H
adde bare Borgen hatt humor, som sitt forbilde Michael Moore. Det har han åpenbart ikke. Men han må selv ha sett at de enkeltstående episodene han tar for seg alene ikke er kontroversielle nok. Det er kanskje derfor han ufokusert raser igjennom så mange tenkelige halvkritikkverdige forhold som mulig, slik at det til sammen skal bli krutt. Filmen er så tendensiøs at den i realiteten står i veien for å avdekke det som er kritikkverdig.
————
——
Jeg ser ikke helt hvordan Borgen kan kritiseres for å ikke se humoristisk på tortursenteret på guantanamo. Men Meland ser gjerne humoristisk på sånt. Dette er forøvrig kvinnen som i dagbladets reportasje om at det var 30 år siden vietnamkrigens slutt ikke så det nødvendig å nevne My Lai massakeren, men fant plass til å forsvare en summarisk henrettelse av en sørvietnamesisk dissident av en sørvietnamesisk dødsskvadron.
Ellers så er jo Astrid melands artikler interessante med tanke på at hun kritiserer Borgen for å være tendensiøs. Snakker om å se flisen i andres øyne, men ikke bjelken i sitt eget.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 11:11 pm
del 2
————-
Regissøren
s gjennomgående bruk av aktivister som intervjuobjekter gjør at balansen er helt fraværende. Det er ikke særlig overraskende og spennende hva en menneskerettighetsadvokater og fredsaktivister mener om krigen og dens forferdelige konsekvenser. At deres påstander tas som sannheter er imidlertid problematisk.
———————
Her er Astrid Meland nok en gang uredelig. Hun framstiller dokumentaren som at Borgen kun har hentet informasjon fra aktivister. Dette er blank løgn. Det stemmer imidlertid at det er en overvekt av aktivister som uttaler seg. Dette har sammenheng med at motparten nektet å stille opp til intervju eller fortelle sin side av saken. Det er ikke Borgens feil, han prøvde.
Ellers interessant å se at Astrid Meland ikke synes det er interessant hva menneskerettighetsadvokater og fredsaktivister har å si om en krig.
————
Og Borgen slurver. Han leser opp sitater fra brev han har fått tak i, feil. Det burde være helt unødvendig, men kommer kanskje av at også regissøren skjønte at dokumentene ikke var så interessante.
————
Her håner hun Borgen for de dokumentene han har skaffet. også uredelig. Hun presenterer hverken et eksempel eller et argument for at sitatene er uinteressante.
————-
Man kan imidlertid spørre seg hva slags teknikk Borgen har brukt når han ikke har fått dem i tale på 11 måneder. Interessant nok svarer han selv på det i sin kronikk i gårsdagens Dagbladet, der han hevder at ytringsfriheten er truet:
Et av spørsmålene vi stilte Kværner var: «Finnes det ingen grenser for hva slags business Aker/Kværner vil drive med for å tjene penger»? I NRK mente man at et slikt spørsmål er tendensiøst og aparte. Jeg synes spørsmålet er helt presist stilt.
De fleste journalister vet at dette er et dårlig spørsmål. Journalister stiller spørsmål for å få gode svar. Hva slags opplysende svar ville dette gonzomoralistiske spørsmålet resultert i? I filmen stiller for øvrig Borgen rederiet Wilhelmsen et lignende spørsmål. Selskapet har vært med på å frakte materiell til Kuwait som skulle brukes i Irakkrigen, står ved det og kommer godt ut av det.
Det er en opptreden Aker Kværner burde ta lærdom av.
Borgen har ikke fortalt hvilke spørsmål han ville stille tidligere statsråder. Mistro til Erling Borgens klipping og moralske patos, har trolig spilt en rolle for noen av avslagene. Hvis spørsmålene var overdrevent polemiske, kan filmskaperen selv ha stengt døra til kildene. I dagens Dagbladet sier NRKs Egil Sundvor at Borgen ikke fortalte statsrådene hvilke forhold han ville konfrontere dem med, altså mangel på reell tilsvarsrett.
——————-
—–
Det er selvsagt spørsmålene til Erling Borgen som er grunnen til at motparten ikke ville la seg intervjue. Astrid Meland innrømmer at hun ikke er kjent med spørsmålene, men erklærer likevel at det er dette som er årsaken. uredelig.
Det eneste eksempelet av spørsmål som hun nevner er godt. Har Aker Kværner noen etiske retningslinjer? Eller er det money talks for Aker kværner? meget relevant, og spørsmålet åpner for gode svar i og med at Aker Kværner gis mulighet til å forklare sine etiske retningslinjer.
———
——
Resultatet er en film så lite kontroversiell at NRKs avslag umulig kan være politisk motivert.. Rikskringkasteren kunne ha vist den uten å frykte rettssak. NRK burde ha sendt den. Da ville dokumentaren nok blitt forbigått i stillhet. Avslaget gjør den dessverre bare mer interessant. «Et lite mislykket stykke Norge» kunne vært sendt i timene etter frokost-tv eller etter Stereo på NRK 2.
——————
Jo
urnalisten Astrid Meland viser her at hun er glad for at dokumentaren ble sensurert vekk, og at den ikke burde sendes på tidspunkt da folk ser på tv. Det er tragisk å se hvordan journalister i dag kjemper MOT ytringsfrihet. Det er sært, men sant. Astrid Meland ser helst at meningsavvikeres arbeid ikke blir publisert, og om det skulle publiseres så skal det publiseres på en slik måte at ingen får det med seg. Tragisk.
Hun nekter videre for at avslaget fra NRK ikke var politisk motivert. Det er det beviselig. NRK fikk et brev fra noe som heter Næringslivets sikkerhetsorganisasjon som ba om at dokumentaren ikke skulle vises fordi den ville skade norsk næringslivs omdømme. Sensur kalles det på godt norsk, og det er i høyeste grad et politisk redskap.
Astrid Meland, sammen med nettredaktør i Dagbladet, Helge Øgrim, er pådrivere for den samme sensur av media som man ser i USA, der ingen form for kritikk av landets system når medieoverflaten. Aldri noe mer alvorlig enn moderat kritikk av mindre forhold som på ingen måte truer status quo. Det er faktisk slik media opererer i de aller fleste diktaturstater, og vi må være på vakt mot de deler av pressen som ønsker å frarøve oss ytringsfriheten og sensurere media. Det er en fornærmelse mot vårt intellekt.
Det skal forøvrig nevnes at Astrid Meland ble kalt inn på teppet for Dagbladets ledelse etter denne “anmeldelsen”. Den er forkastelig i hele sin form, og det fikk hun også vite av ledelsen i Dagbladet. hun jobber imidlertid der fortsatt, uten å ha skiftet kurs. I den siste artikkelen jeg har lest som hun har skrevet fabler hun om hvordan “et venstreorientert NORAD under en sosialistisk regjering” hadde presset på stakkars Peru et mislykket u-hjelpsprogram. Hun har ikke grunnlag for noen av påstandene, men fører et ekstremt tendensiøst språk.
Anbefaler forøvrig å lese Borgens syn på saken:
http://www.dagbladet….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 3rd 2006 at 12:13 am
Hvis dokumentaren ikke ble vist på NRK, hvor har du og Astrid Meland sett den?
Jeg husker faktisk den artikkelen om Vietnamkrigen. Nå vet ikke jeg særlig mye om Vietnam, men selv jeg syntes den artikkelen var hårreisende. Vittig at slikt slipper igjennom “nåløyet” hos en riksdekkende avis. (Vittig, som i tragisk utover det beskrivelige.)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 3rd 2006 at 11:51 am
Meland så den nok på en framvisning for pressen før premieren.
Selv så jeg den på tv2. Alt bråket rundt den gjorde at det ble en voldsom interesse omkring dokumentaren, og det var ikke særlig vanskelig for TV2 å selge reklametid før og etter dokumentaren, så de ville sende den.
Dagbladets Vietnamartikkel er en stor skam for Dagbladet. Det er helt utrolig at ledelsen i Dagbladet går god for en artikkel som fullstendig overser det enorme folkemordet USA utførte i landet. Og det sier alt om hvor høyrevridd Astrid Meland er, hvor ekstremt langt hun er villig til å gå for å dekke over forbrytelser gjort av høyreorienterte regimer. Hun kan sammenlignes med folk som Irving, som nekter for at holocaust fant sted.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende