(Dette var egentlig skrevet som en kommentar til en kommentar til et tidligere innlegg, men jeg tror den egner seg bedre som et selvstendig innlegg.)

Først, la meg klargjøre hva jeg mener med moral og dobbeltmoral. Moral er en kontrakt mellom mennesker. Den er bare relevant i dialog mellom mennesker. Dvs. hvis jeg snakker om moral på en slik måte at det fremgår at jeg ikke betrakter meg og deg som likeverdige i henhold til kontrakten, da har du ingen grunn til å lytte til det jeg sier. Moral forutsetter dialog, og dialog forutsetter at vi er likeverdige. Moral er derfor en kontrakt som, når den først er formulert, må gjelde (i den grad den kan sies å være gyldig) uavhengig av hvem som er agenten.

Moralteorien trenger imidlertid ikke være utformet slik at en handling i seg selv er gal. Nietzsche har f.eks. vist at moral kan betraktes som å gjøre sin egen vilje, uten selvmotsigelse. Dette forutsetter også en viss ‘likeverdighet’, i den grad vi alle er subjekter med egen vilje.

Dobbeltmoral er når man handler på en slik måte at man umulig kan forklare sine handlinger konsekvent; man har en egosentrisk bias. En som hevder et moralsyn i tråd med Kant, Jesus eller Buddha vil opptre dobbeltmoralsk dersom han behandler andre slik han selv ikke ønsker å behandles. En som støtter Nietzsches moralsyn vil opptre dobbeltmoralsk om han noen gang hevder at overmakten har behandlet ham urettferdig, eller om han skulle finne på å sympatisere med maktens ofre.

Nå er den første kategorien moralteorier langt mer utbredt enn den andre, og det er sjelden at man finner mennesker intelligente nok, og samtidig tilstrekkelig følelsesmessig innsnevret, til å følge Nietzsche uten å opptre dobbeltmoralsk. Jeg antar derfor at dobbeltmoral stort sett er tilfelle når mennesker ikke holder en gitt handling for konstant god eller dårlig, uavhengig av agenten.

Jeg føler virkelig dobbeltmoralen er ekstremt utbredt, jeg observerer den overalt hvor menneskers interesser overlapper (meg selv dessverre ikke unntatt). Jeg har tidligere skrevet om dobbeltmoral i fotball (det er påfallende lett å forutse hvilke 11 spillere som stiller seg på hver side av en hvilken som helst kontroversiell dommeravgjørelse), og nå tok jeg et eksempel fra historiske despoter. Det er i det hele tatt overveldende mange situasjoner i samfunnet hvor det er lett å forutse hvem som vil mene hva, alt etter hvilken side av makten de befinner seg på. Når meninger om kontroversielle situasjoner blir forutsigbare, uten at du vet noe om agentens moralske disposisjoner, da ser jeg dobbeltmoral i aksjon.

Dette er min begrunnelse for den heller dystre formodningen om at mennesker har stor "kapasitet for dobbeltmoral". Vi er så blinde for våre egne ugjerninger at det er patetisk. Er du uenig? Spill it!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende