Morgenbladet trykket denne uken et åpent brev fra Osama bin Laden til det amerikanske folk, datert 6. oktober 2002. Her formulerer og besvarer bin Laden punktvis (forunderlig nok etter modell av Wittgensteins Tractatus?!) de to spørsmålene «Hvorfor slåss vi mot dere og setter oss opp mot dere?» og «Hva oppfordrer vi dere til, og hva ønsker vi av dere?». Svarene han gir er relativt forutsigbare, og kan kort oppsummeres som henholdsvis «fordi dere har drept og undertrykket muslimer i lange tider» og «konverter til islam og oppfør dere som anstendige mennesker».

I avsnitt etter avsnitt beviser bin Laden at han er like lite interkulturell som sin erkenemesis i Washington; vestlig kultur er umoralsk og forkastelig ned til sitt fundament og trosser Guds vilje på alle tenkelige måter. Bin Laden bekrefter derfor, i stor grad, det demonbildet som er blitt skapt av ham, og sjansene er små for at han noen gang vil nå igjennom til amerikanerne med sitt religiøst belastede budskap.

Det er i det hele tatt lite av brevet som er egnet til å overraske, bortsett fra dette ene: De få gangene bin Laden forlater religionsretorikken til fordel for sekulære argument er han faktisk langt mer overbevisende enn Washington vanligvis evner å være. Etter å ha ramset opp det han anser som amerikanske forbrytelser – palestinernes lidelser, Libanon, intervensjonen i Somalia, støtten av russernes krig i Tsjetsjenia og indernes undertrykkelse av muslimer i Kashmir – hevder han at det er hans plikt å gå til krig mot dette systemet. Men hvordan kan dette rettferdiggjøre drap på sivile? Bin Laden svarer:

3.1. Dette argumentet strider mot deres stadige gjentakelse av at Amerika er frihetens land og frihetens leder i verden. Hvis dette er riktig, er det jo det amerikanske folket som velger sin egen regjering av egen, fri vilje; et valg som bunner i deres aksept av politikken. Dermed har det amerikanske folk valgt, bifalt og bekreftet sin støtte til Israels undertrykking av palestinerne, okkupasjonen og utbyttingen av Palestina og alt vedvarende drap, tortur, straff og fordriving som palestinerne blir utsatt for.

[...]

3.5. Derfor kan ikke det amerikanske folk være uskyldig i alle forbrytelsene som amerikanere og jøder begår mot oss.

[Morgenbladet 8.-14. sept, 2006]

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor mange mennesker vil la seg rive med av slik argumentasjon. En av feilene i resonnementet ligger i premisset om at det amerikanske folk er et fritt folk, og dette premisset er til alt overmål hentet direkte fra Washingtons frihetsretorikk. Hvis amerikanske myndigheter har rett, sier bin Laden, da har det amerikanske folk selv legitimert våre overgrep mot sivile.

Vel, amerikanske myndigheter har slettes ikke rett. Amerikansk media lider under utbredt selvsensur og viktige nyheter om deres egne overgrep når aldri det brede lag av folket. USA er et fritt land i den forstand at man har lov til å publisere systemkritikk, men slike ytringer når aldri main stream media. Dette fenomet er beskrevet og forklart i boken «Manufacturing Consent» av Edward S. Herman og Noam Chomsky. Bin Laden angriper altså mennesker som tror de er frie, men som i realiteten er ofre for det samme systemet som bin Laden er ute etter å bekjempe. Paradoksalt nok er det bare de virkelig frie amerikanerne, de som er klar over medias selvsensur og derfor søker sin informasjon andre steder, som vil være istand til å gjenkjenne bin Ladens falske premiss.

Kulturell bias er ikke et enestående vestlig fenomen. Arabere vil lettere identifisere seg med arabiske ofre, på samme måte som vi i vesten har lettere for å identifisere oss med ofrene i World Trade Center. Så lenge Washington insisterer på at USA er frihetens og demokratiets forsvarere vil bin Laden ha en lett jobb med å rettferdiggjøre terror mot vesten overfor både religiøse og sekulære arabere. Islamsk fundamentalisme står kanskje ikke høyt i kurs i vesten, men retorikken fra det hvite hus kan vise seg å gi fundamentalistene et propagandaovertak i den arabiske verden.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende