Jeg referer her til følgende artikkel på db.no:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/04/462754.html#comment_562410
Det er en interessant tanke, dette at journalistikken ikke nødvendigvis bør ha "nøytralitet" eller "balanse" som overordnet ideal. Det er synd, mener jeg, at journalisten benytter FrP som "case" for å uttrykke dette poenget. En slik referanse til et samtidsfenomen igangsetter gjerne følelsesmessige reaksjoner og overskygger dermed den virkelige problemstillingen. Utopien om at journalisten skal forholde seg "nøytralt" (eller enda verre; "objektivt") er uavhengig av høyre/venstre-bias. Spørsmål om journalistikkens idealer bør holdes tydelig separert fra spørsmål om politiske idealer.
Apropos bias: Er det tilfeldig (eller kanskje feilaktig?) at det utelukkende er høyresympatisører som klager sin nød over venstrevendte journalister, mens venstresympatisører er alene om å beklage medias høyrevridning? På aggregatnivå synes det tydelig, dette latterlig paradokset, at det å klage over bias i media er klart forbundet med personlig bias. Hvorfor kreve at media forholder seg "nøytralt" når en selv har oppgitt å gjøre det samme? Er du nøytral?
Hva er så "nøytralitet"? Kanskje er det ekvivalent med "objektivitet", dekning av sannheten. Er det rimelig å stille krav om at journalisten skal kjenne sannheten? Eller betyr "nøytralitet" simpelthen lik dekning av alle mer eller mindre feilaktige standpunkter? Hvordan skal man måle dette?
Å stille krav om nøytral journalistikk forutsetter at man allerede har gjort seg opp en mening om hva som er nøytralt. Av og til kan man jo lure på om det finnes en universell standard som alle henviser til. Mer sannsynlig er det at det slett ikke finnes noen slik standard, at "nøytralitet" er og blir en eufemisme for den bias vi selv foretrekker.