Dagbladet.no skriver idag (http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/19/463873.html) at den israelske hær har fått klarsignal til å utføre drap på "alle som er involvert i terrorisme". Samtidig vet vi at Hamas ønsker å rettferdiggjøre selvmordsaksjoner rettet mot sivile. Er det mulig å forsvare noen av disse standpunktene konsekvent med utgangspunkt i prinsippet om menneskers likeverd? Er det noen som tør forsøke? Neppe.
Jeg vil begynne med å ta noen forbehold for å unngå digresjoner og misforståelser som så ofte får dominere diskusjoner om Israel/Palestina. Det er helt klart at en voldshandling, gitt at den er legitim, må kunne ramme uten forbehold om politiske verv. Jeg har heller ikke som mål å frikjenne noen fra mistanke om terrorisme. Årsaken til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg håper å få klarhet i (1) når en voldshandling kan betraktes som rettferdig og (2) hvilke handlinger som kvalifiserer noen til å bli utsatt for en slik voldsutøvelse. Jeg forbeholder meg retten til å slette/flytte alle kommentarer som helt klart faller utenfor disse rammene.
Jeg bruker ordet rettferdig istedenfor legitim fordi problemstillingen er etisk heller enn juridisk (f.eks. folkerettslig). Jeg er på jakt etter konsekvente system, basert på tydelige prinsipper, som kan være instruerende i forhold til Hamas og Israel. Det er av mindre betydning hvorvidt systemet favoriserer voldshandlinger eller ikke.
Pasifisme er en kjent (ikke-)voldsfilosofi som kan tjene som eksempel på hva vi bør trakte etter. Den gir ikke rom for tolkning, ingen ad hoc-setninger som legitimerer unntak. En må gjerne mene at pasifismen er en dårlig filosofi, at dens konsekvenser er eller kan være utålelige, men man kan likevel vanskelig unngå å verdsette hvor enkel og konsekvent den er.
Hvis man ønsker å forsvare enkelte voldshandlinger og fordømme andre, da bør det være et minstekrav at man abstraherer sitt standpunkt tilstrekkelig slik at det ikke spiller noen rolle hvem som holder det. Det betyr at man ikke kan basere seg på diffuse definisjoner av forklarende begreper som terrorisme og krigshandlinger. En må gjerne mene at det er greit å drepe terrorister, men da rettferdiggjør man alle drap mot noen som potensielt kan falle under vår universelle definisjon av terrorist. En krigshandling er enten ok eller forkastelig, uavhengig av om den utføres mot israelske eller palestinske sivile.
Når man redegjør for sin voldsfilosofi kan det også være nyttig å forsøke å avstå fra rene ad hoc-teorier. Alle antagelser det ikke hersker universell enighet om bidrar til å svekke argumentet. Som eksempel: Det sedvanlige skillet mellom "vold rettet mot sivile" og "vold rettet mot terrorister" bør komme som en konsekvens av selve voldsfilosofien, ikke som en plutselig antagelse som man forventer at verden skal godta uten forklaring. Det er din troverdighet som står på spill, verken mer eller mindre!
Jeg har vanskelig for å tro at det kan være mulig å koke sammen en konsekvent, universell voldsfilosofi som er mer intellektuelt tilfredsstillende enn pasifismen. Om man gjør det til sin oppgave å forsvare voldshandlinger, enten det er selvmordsaksjoner, bombeangrep eller "likvideringer", så bør man være smertelig klar over at man representerer en side i en interessekonflinkt. Det har lite eller ingenting med rettferdighet å gjøre.
Vis at jeg tar feil!