Terje Hauge får hard medfart i internasjonal presse etter Champions League-finalen mellom Arsenal og Barcelona. At dommere gjør feil er ikke noe nytt. Man bør strengt tatt bare være takknemlig for at noen gidder å ta på seg jobben.
Sky Sports kommentator mente at de norske dommerne ikke klarte å holde følge med tempoet i kampen. Det kan godt hende. Det er stor forskjell på norsk eliteserie og en Champions League-finale. Kanskje ville en italiensk dommer vært bedre rustet til oppgaven.
Dette er likevel å ta fokus vekk fra det virkelige problemet, spillere som ikke skyr noen midler for å vinne. Arsenals første mål kom etter et frispark som skulla ha vært gult kort for filming, det er klart fra tv-bildene, men er det dermed selvsagt at det er dommeren som er problemet? Thierry Henry var, med rette, forbannet over at spillere filmer seg til frispark, men ville han sagt noe om det hadde blitt med det éne målet? Jeg tipper han ville vært for opptatt med å feire Hollywood-seieren sin.
Det var mange tvilsomme situasjoner i denne kampen. Henry fikk et kort han ikke skulle hatt. Ronaldiño falt teatralsk en rekke ganger, og de gangene hvor Hauge ikke ga ham uttelling var han så oppgitt at man skulle tro han faktisk hadde blitt taklet. Dommeren får den samme reaksjonen fra spillerne uansett om han dømmer korrekt eller ikke. I tilfeller hvor tv-bildene viser at dommerens avgjørelse er korrekt, hvorfor kritiserer vi ikke spillerens oppgitthet over at dommeren faktisk gjør jobben sin? Spilleren blir alltid frikjent, uansett.
Dommerne fikk, som forventet, pipekonsert da de mottok sine medaljer etter kampen, men de som virkelig fortjener pipekonsert er de som bevisst forsøker å lure dommeren til å ta feil avgjørelser! Hvis man virkelig ønsker fair play så må man begynne med å kritisere sine egne. Man bør feie foran døren til sitt eget glasshus før man kaster stein, osv. Jeg klarer ikke ta kritikken alvorlig når den alltid er rettet mot "de andre". Slike situasjoner som dette viser så alt for tydelig noen av de menneskelige trekk jeg liker aller dårligst; dårskap og endeløs dobbelmoral.
For all del Henry, kanskje du er en av få virkelig ærlige spillere. Fangenes paradoks går igjen over alt; det er kynikerne som vinner i en kynisk verden. Hvis du tar problemet seriøst får du begynne med å kritisere dine egne medspillere, istedenfor dommeren. Eller du kan finne deg en annen sport… Tennis? Golf?
Fotball uten fair play er uinteressant.