http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=118070
Hvis det er noe debattene det siste halve året har vist tydelig så er det at det ikke hersker noen uniform konsensus om hva begrepet "ytringsfrihet" betyr. Alle er enige om at ytringsfriheten skal beskyttes/ivaretas, men siden man ikke er enige om hva ytringsfriheten er så er en diskusjon om begrepets semantikk ekvivalent med en normativ diskusjon om individets frihet.
Når både Anne B. Ragde, Lars Saabye Christensen og andre bruker ordet "ytringsfrihet" uten videre forklaring så sier det meg at de må ha lukket øyne og ører i 4 måneder, for det er virkelig ikke mulig å unngå å få med seg at begrepets innhold er kontroversielt. Jeg tar forbehold om at journalisten kan ha redigert bort vitale utsagn her, men i utgangspunktet virker det helt absurd å snakke om ytringsfrihet uten å klargjøre begrepsbruken. Det er også en stor svakhet at Ragde ikke klarer å snakke om ytringsfrihet på et abstrakt nivå. Hun blander islamkritikk inn i dette, som om regjeringens holdning til ytringsfrihet skal være avhengig av muslimsk kvinnesyn?!
Diskusjonen om hva ytringsfrihet bør være er både interessant og viktig, men den må føres på en ordentlig og avgrenset måte. Ragdes uttalelser i denne saken er mentalt søppel, totalt blottet for konstruktivt innhold. Det er ikke uten videre sant at man ikke kan "forhandle" om ytringsfriheten, eller at den bør være absolutt. Slik teser forutsetter en underliggende teori, og den må man gjøre rede for. Videre er det god grunn til å spørre seg hvordan denne teorien forholder seg til det Stoltenberg faktisk sa.
Det hadde vært fint om offentlige personer /opinionsledere begynner å behandle "ytringsfrihet" som noe mer enn et fint ord de kan slenge i trynet på folk de er uenige med. Det er ikke slik at offentlig debatt MÅ være fordummende…